March 19, 2019

Svar på noen vanlige spørsmål om Sydvarangers sjødeponi i Bøkfjorden

Hva er Sydvarangers prosess?

Separasjonsverket til Sydvaranger skiller magnetisk jernmalm fra umagnetisk steinmasse. Dette gjøres ved at malm knuses i møller og deretter føres gjennom magnetseparatorer. Den umagnetiske steinmassen skilles ut av prosessen og må deponeres.

Vannrensningskjemikaliet Magnafloc er dokumentert ufarlig

For å spare ferskvann i produksjonsprosessen og for å sørge for at det ikke blir for finkornede partikler i fjorden, brukes to varianter av vannrensningskjemikaliet Magnafloc. Magnafloc er selv ved høye konsentrasjoner (opp mot 100 ganger høyere enn Sydvarangers bruk [1]) ikke påvist å ha giftig effekt på bunndyr. Vannrensningskjemikaliet fører til at partiklene klumper seg sammen (flokkulering), blir tyngre og synker til bunnen. Dette er det eneste kjemikaliet som er en del av Sydvarangers prosess, da resten er magnetisk/mekanisk. Flotasjonskjemikalier, som nevnes av Naturvernforbundet i deres reaksjon på Sydvarangers driftstillatelse, brukes ikke, og Sydvaranger har ikke tillatelse til bruk av slike kjemikalier.

Sjødeponiet

Steinmassen blandes med saltvann før den deponeres i fjorden slik at den ikke flyter opp til overflaten (ferskvann flyter over sjøvann). Massen følger deretter fjordbunnen nedover, og legger seg der fjorden er flatere. Steinmassen inneholder ikke tungmetaller, og påvirker ikke øvre vannlag der blant annet laksen oppholder seg. Dette er bekreftet gjennom prøvetaking, merking og sporing av ulike fiskearters bevegelsesmønstre.[2]

Sydvarangers sjødeponi ligger i området utenfor Kirkenes og ut til Reinøya. Sydvaranger har brukt dette området i fjorden siden 1972. Kartlegging av fjorden viser at avgangsmassen i all hovedsak holder seg til en «renne» vest i indre Bøkfjord som fører til et område på ca. 200 meters dybde ved Reinøya.[3]

Kortvarig effekt på faunaen i sjøen

Et NIVA-studie publisert i 2018 viser at konsekvensen av Sydvarangers avgangsmasse primært kommer av at det ikke vil være organisk materiale (mat til organismer) i de områdene som tildekkes mens deponeringen foregår.[4] Sydvarangers avgang var den som hadde minst påvirkning på fauna av de tre ulike typene avgang (Sibelco, Hustadmarmor, Sydvaranger) som ble testet fra norske gruver med sjødeponi. Hoveddelen av faunaen som påvirkes er børstemark og muslinger som lever i sedimentene. Større/mer mobile krepsdyr vil kunne bevege seg bort fra deponiområdet. Fra naturens side er det uansett sedimentering i Bøkfjorden fordi Pasvikelven har sitt utløp der, og den naturlige sjøbunnen består dermed også av sedimenter.

Fylkesmannen i Finnmark gjennomførte en kartlegging av miljøtilstanden i fjorden i 2018 med hjelp av miljøkonsulentselskapet Åkerblå.[5] Den hadde spesielt fokus på effekten av sjødeponiet. Der fant de blant annet at bare tre år etter produksjonsstans var tilstanden til bunnfaunaen i deponiområdet blitt «god» (av åtte prøvetakningslokasjoner ble syv klassifisert som «god» og en som «moderat»). Det ble hverken påvist tungmetaller eller andre miljøgifter. NIVAs rapporter som ble utarbeidet for Sydvaranger mens det var aktiv deponering i 2010 og 2011 viste at det da var liten biologisk aktivitet (dårlig biologisk tilstand) der Sydvaranger deponerte masser, på grunn av sedimentering, noe vi må anta varte til produksjonsstansen i 2015.[6] Tilstanden har altså raskt forbedret seg etter avsluttet deponering. Sydvarangers avgang har også tidligere (etter nedleggelsen i 1997) raskt fått stor biologisk aktivitet, og prøver fra 2007 (før oppstart av Sydvaranger Gruve AS) viste også gode resultater.[7]

Få fjorder er så grundig undersøkt som Bøkfjorden

Sydvarangers sjødeponi er blitt forsket på i mange tiår, også da staten var eiere før 1997. Både før og etter oppstart i 2009 ble det gjennomført ytterligere forskning. I 2014 ble det utført viktig forskning på blant annet fiskevandringsmønstre og bunnfauna. Kjemikaliene Sydvaranger bruker er i flere rapporter dokumentert ufarlig. Også etter konkursen, i 2018, har ny kunnskap blitt innhentet av Fylkesmannen og NIVA som bekrefter tidligere funn.


[1] NIVA: Gruveavgang i Bøkfjorden - utlekking og giftighetstesting av vannbehandlingskjemikalier (2014)

[2] Akvaplan Niva: Anadrome laksefisk i Bøkfjorden, Korsfjorden, Neidenfjorden, Kjøfjorden og Langfjorden - vandring og områdebruk (2014)

[3] Norconsult: Utslipp til sjø - Deponiet, avgangsmassen, påvirkning på naturmangfold og laks (2014)

[4] NIVA: “Effects of submarine mine tailings on microbenthic community structure and ecosystem processes”, Hilde C. Trannum, Hege Gundersen, Carlos Escudero-Onate, Joachim T. Johansen, Morten T. Schaaning. (2018)

[5] Åkerblå: Miljøundersøkelse i Bøkfjorden i Pasvik vannområde (2018)

[6] NIVA: Overvåking av Bøkfjorden - forundersøkelse i 2010. Turbiditetsmålinger, bløtbunnsfauna, hardbunnsorganismer og forekomst av akrylamid.

NIVA: Overvåking av Bøkfjorden 2011 og giftighetstesting av gruvekjemikaliene Magnafloc LT 38 og Magnafloc 10.

[7] NIVA: Miljøundersøkelser i fjordsystemet utenfor Kirkenes i Finnmark 2007 - Sedimenter og bløtbunnsfauna.

HjemOm ossProduktBærekraftNyheterKarriereKontaktFacebookLinkedIn
Sydvaranger Industriområde, 9900 Kirkenes, Norge
Sydvaranger © 2018. All rights reserved.